Ej he no, etter ei slags long overgansperiode, endelig fått den feriefølelsen ej he venta på. Ei lita stund frykta ej at den aldri ville komme, mest pga. at ej he fått mej opp i den situasjonen at ej jobba kvar dag heilt ut august (inkl. helgane, utenom den veka ej skal på arena). Ej kjenne etter kvart at dei 12 longe skuleåra endelig begynne å gi slepp på mej, og til tross for jobb kan ej slappe av og nyte både sola om dagen og roa om natta.

Det e merkelig med det, men det e ikkje monge dagane igjen til han Brynjar reise tilbake til Ungarn og fortsette på medisin (det e vel egentlig ei og ei halv veke til). Og ken skulle tru at han he funne sej ei dame der? Ej regna egentlig med at det ville skje, men ikkje at det skulle skje med ei frå lokalbefolkninga, og ikkje so tidlig. Ej gler mej til å få sjå ho, om ho e so søt som han vil ha det til... Ej trur han faktisk e seriøst forelska, sjøl om han ikkje heilt vil synge det ud enda. Og ej som endelig he blitt vant med å ha han her igjen... Sjølv om ej hata snusinga has, og dessuten klare han på en eller anna måte å alltid lage ekstra stress for mej på den eine eller andre måten. Men, men... håpe han he tatt til fornuft neste gong han e heime på "ferie". Det e i alle fall litt kos at vi om berre for ei stund e ei samla familie igjen... bortsett frå at han pappa e på Sauøua eller i Trondheim akkurat no (men han kjeme no igjen før han brynjar fer).

Sauøya... Ej ekje sikker, men ej trur ej he vore der kvar år sida barnehagen, og no for første gong e ej her heime isteden. Og alt pga. jobb. Ej må sei at ej savna fisken og Spriten (brusa asso) og olsen og huset og veien og radioen og dei longe nettene, med bøke og ka det måtte vere. Men det hadde vel ikkje vore det samme uansett når både han Brynjar og ho bestemor hadde mangla... ej tvila faktisk på at det noken gong blir til at vi e der alle 4 (5 med han Willy) på en gong igjen. Men ej kjeme nok aldri til å gløme dei gode stundene vi he hatt sammen der. Og tenk at kameret ej tok bilde med siste gongen ho bestemor va det vart stjelt på Quarten mens filmrullen fremdeles sto i... Hadde vi vore der alle i år, skulle ej ha tatt masse bilde med digitalkameraet. Det va bra at han brynjar tok litt film der sist vi va der alle sammen.

Men dessverre e det en anna ting som he starta å plage mej litt i det siste. Det e faktisk berre snakk om vekene igjen før gjengen blir splitta. Sannsynligvis (eller heilt sikkert) vil vi nok møtast i feriane framover, men det blir liksom ikkje heilt det samme. Når vi he kvarandre pustande ned i nakken heile dagane blir det et heilt anna forhold enn om vi møtest en gong i blant for å berette ka som e nytt. Og det e vel alle dissa tinga her som e grunnen til at dinna ferien her e so annaleis. Alt e so befriende og nytt, samtidig som gamle tradisjona felle vekk. Alle muligheite ligge forran oss, og det e vel egentlig no vi kan sei at livet virkelig begynne (sjølv om ej føle at ej alt he opplevd ei livstid). Ej lure på ka det blir av mej til slutt. Ej gler mej og grur mej, på samme måten som ej he lyst på jorda-rundt reise, samtidig som det virka skremmande... Ditta her begynte å bli litt deep shit for mej, so ej trur ej gir mej mens leiken e god, og legge mej ned å høyre på musikk isteden... Det blir vel System of a Down i kveld me (viss ej ikkje heller skal sjå ei Simpsons eppisode), sjølv om ej ikkje heilt forstår koffor ej lika musikken deira... Det e liksom litt bråkete for mej å vere...