Då va den skikkelige våren i gang. Ej he leita lenge, men ej finne verken silkesenga mi eller 3-retters måltid på MF. Og ej venta fremdeles i spenning på alle jazz-hendene! Du kan vel kanskje sei at mine spådoma om dei første dagane i semesteret ikkje va heilt riktige, men ej e likevel fornøgd med det ej he fått riktig. Ej he allerede hatt monge fine daga og kvelda, og det til tross for at det e færre folk i Oslo det semesteret her. Og no når her faktisk e litt færre folk, so fe ej berre meir tid til kvar av dei. Og so e no dei som e her eit godt utvalg når det først skal vere få. Det e på en måte en vinn-vinn situasjon. So kan alle dei som ikkje e her heller berre ha det so godt, for dei går glipp av det som skjer her!

Jaja, må vere lov å tru litt om sej sjøl og sine.

Poenget mitt e, uansett kor suppete det måtte høyres ut, at ej sette ufattelig stor pris på vennane mine som e her. So får ej vel berre håpe på at det gjelde den andre veien også. Ellers fikk ej høyre i går om noken bra nyheite om ei ej jobba sammen med en gong, og oppdaga diverse anna som kanskje ikkje va so bra. Mykje å tenke på i alle fall.